WEBVTT 1 00:00:00.870 --> 00:00:02.960 Tiende forelesning i denne 2 00:00:04.710 --> 00:00:06.440 serien her s?nn. 3 00:00:06.440 --> 00:00:16.440 SOS2300, Willy Pedersen fortsatt ved tastaturet og skjermen her s?nn og i dag skal vi f?rst repetere litt fra gatekapital, s? 4 00:00:16.440 --> 00:00:20.100 skal vi gjennom Nils Christie 'Konflikt som eiendom'. 5 00:00:20.760 --> 00:00:24.410 Shammas, Braitwaite, Maruna og Ugelvik, s? ganske omfattende program. 6 00:00:24.410 --> 00:00:25.950 Vi f?r se om vi kommer gjennom alt sammen. 7 00:00:27.390 --> 00:00:32.570 Da startet vi bare med bittelitt repetisjon p? gatekapital. 8 00:00:32.570 --> 00:00:34.380 Det var alts? basert 9 00:00:35.190 --> 00:00:40.110 p? det ganske omfattende feltarbeidet jeg gjorde sammen med Sveinung Sandberg. 10 00:00:40.140 --> 00:00:44.730 For n? snart 15 ?r siden, i sentrum av Oslo langs Akerselva. 11 00:00:44.970 --> 00:00:54.450 Her ser vi omr?det hvor det alts? er et ganske stort antall straffesaker med bare cannabis, langs Akerselva i to store 12 00:00:54.450 --> 00:00:55.590 skyer her s?nn. 13 00:00:57.660 --> 00:01:07.460 Her gikk vi ? ruslet og observerte og snakket etterhvert med ganske mange av disse folkene som hang der nede og solgte. 14 00:01:07.460 --> 00:01:16.710 S? her er et bilde av det, med bl? her p? h?yresiden og den s?kalte eventyrbrua n?r veien har slynget seg over p? andre siden her s?nn. 15 00:01:16.710 --> 00:01:24.620 Langs Akerselva hele veien og her hang det da var ganske sv?r gjeng med unge menn som dealet hasj. 16 00:01:26.120 --> 00:01:35.760 Rammeverket vi trekker p? i denne boken er s?nn, for eksempel n?r det gjelder selve begrepet som gir tittelen til boka, er jo Bourdieu 17 00:01:35.760 --> 00:01:41.500 og denne store studien han gjorde for mange ?r siden i Frankrike. 18 00:01:42.180 --> 00:01:49.500 Distinksjonen, hvor han pr?ver ? se p? hvordan samfunnet er delt opp i forskjellige sosio?konomiske 19 00:01:52.790 --> 00:01:54.870 strata. 20 00:01:54.870 --> 00:02:02.820 Og hvordan da to typer, s?rlig to typer kapital, ?konomisk og kulturell kapital er avgj?rende 21 00:02:04.950 --> 00:02:09.210 for ? forst? klassesamfunnet i Frankrike p? denne tiden. 22 00:02:09.750 --> 00:02:19.470 S? ?konomisk kapital, kulturell kapital og vi mynter alts? da begrepet gatekapital i denne boka 23 00:02:19.710 --> 00:02:29.670 v?r og den gatekapitalen er da basert p? at disse guttene i all hovedsak mangler b?de ?konomisk og kulturell kapital, men de utvikler 24 00:02:29.670 --> 00:02:37.890 en egen kapitalform og sin egen ressurs som gj?r dem i stand til ? operere p? elva, p? en god m?te. 25 00:02:39.660 --> 00:02:49.320 S? Bourdieu er alts? en slags symbiose av tidligere sosiologi om klasse og ulikhet. 26 00:02:50.420 --> 00:02:59.990 Og han viser da hvordan de 27 00:02:59.990 --> 00:03:09.920 strukturene som omgir en og de handlingene man gjennomf?rer 28 00:03:10.520 --> 00:03:18.500 er basert da p? ulikhetene i samfunnet og denne setter seg da i kroppen, i for av en 29 00:03:18.620 --> 00:03:26.860 habitus, alts? det er disposisjoner man har som setter seg i kroppen som gj?r folk i stand til ? m?te ulike situasjoner. 30 00:03:26.860 --> 00:03:29.960 'A feel for the game' som han sier i engelsk oversettelse. 31 00:03:30.620 --> 00:03:39.100 S? dere n?r du er studenter p? universitet i Oslo og s? vil dere liksom etterhvert f? en 'feel for the game', hva det inneb?rer ? v?re student her. 32 00:03:39.100 --> 00:03:48.850 S? habitusen den kombinerer b?de de struktur og akt?r dimensjonene som vi beskriver tidligere i boka, alts? struktur, de rammene som omgir oss og akt?r, de 33 00:03:48.860 --> 00:03:51.590 muligheter man har for ? handle, de tvinger deg ikke. 34 00:03:52.580 --> 00:04:02.270 Et felt, det er et sosialt rom, en bedrift, Universitetet er et felt, kunstfeltet er et mulig felt og elva er ogs? da et sosialt felt. 35 00:04:02.630 --> 00:04:07.970 Kapitalformene som han vanligvis er opptatt av er ?konomisk kapital og kulturell kapital. 36 00:04:09.530 --> 00:04:19.520 Men gatekulturen er alts? et eget felt som har egen kapitalform som p? noen m?ter er sammenlignbar med de andre kapitalformene det her er 37 00:04:19.520 --> 00:04:23.830 snakk om. S? n?kkelbegrepet i boka er alts? gatekapital. 38 00:04:23.830 --> 00:04:29.020 Inspirert av Bourdieus kapitalbegrep som jeg har sagt og feltet er gatekulturen. 39 00:04:29.510 --> 00:04:39.260 S? det er alts? en subkultur som utvikler seg, knyttet til sm?kriminalitet, dop, vold, protestmaskulinitet hvor man st?r opp med en spesiell macho-style og det 40 00:04:39.260 --> 00:04:43.250 er bare i store byer hvor det blir mulig ? utvikle denne typen kapital. 41 00:04:44.150 --> 00:04:53.510 Og hva er gatekapitalen bygd opp rundt, jo kunnskap om hasj om forskjellige typer, priser, kunnskap om 42 00:04:54.200 --> 00:04:56.330 virkninger og s? videre. 43 00:04:56.330 --> 00:05:02.970 Kompetanse p? ? selge og alt dette er ting som har egen og stor verdi i gatekulturen. 44 00:05:02.970 --> 00:05:06.060 S? slang, stil, egen ruserfaringer er viktig. 45 00:05:06.060 --> 00:05:09.780 Kunnskap om dop, salg av stoff, vold h?rer ogs? med. 46 00:05:10.610 --> 00:05:15.730 Men i tillegg til dette s? har alts? disse folkene ogs? en kompetanse p? forhold til hjelpeapparatet. 47 00:05:17.630 --> 00:05:27.410 Det er noe som s?rpreger denne gruppen og som man ikke p? samme m?te ville funnet hvis man for eksempel s? p? dealere i USA, hvor dette hjelpeapparatet er mye 48 00:05:27.420 --> 00:05:28.520 mindre utviklet. 49 00:05:28.640 --> 00:05:38.150 Det skyldes selvf?lgelig at den norske velferdsstaten er veldig velutviklet og har veldig mye forskjellig ? 50 00:05:38.150 --> 00:05:41.350 tilby til blant annet disse gutta her s?nn. 51 00:05:41.350 --> 00:05:50.600 S? gatekapitalen er feltspesifikk, den kapitalen du tilegner deg p? gata, den nytter ikke ? ta med deg inn i en vanlig jobb, inn p? universiteter eller andre steder. 52 00:05:52.280 --> 00:05:56.840 Da skal vi hoppe litt tilbake til Nils Christie som vi har v?rt innom flere ganger. 53 00:05:57.170 --> 00:05:58.390 Norsk kriminolog, sosiolog. 54 00:05:59.370 --> 00:06:09.110 Det er alts? en type sosial konstruktivisme han stiller sp?rsm?l ved, om det er mulig ? snakke om noe som kriminalitet per s¨¦, p? en m?te 55 00:06:09.990 --> 00:06:12.020 . Her har vi bilde av han, som dere allerede har sett. 56 00:06:12.430 --> 00:06:20.620 Dette var den tidlige boken han skrev, f?rste han skrev rett og sett som en master avhandling. 57 00:06:23.390 --> 00:06:27.170 Og dette er temaet vi har v?rt bortom, en passende mengde kriminalitet. 58 00:06:28.060 --> 00:06:29.200 Dette har vi snakket om tidligere. 59 00:06:30.800 --> 00:06:39.710 Hvor han alts? beskriver kriminalitet som en uendelig naturressurs, handlinger er ofte tvetydige, de kan noen ganger transformeres til kriminaliteten. 60 00:06:39.710 --> 00:06:41.900 Noe du gj?r kan kanskje bli til kriminalitet. 61 00:06:42.350 --> 00:06:45.510 Dette snakker jo ogs? av Nico Johansen om. 62 00:06:45.530 --> 00:06:47.840 I denne filmen vi har. 63 00:06:47.840 --> 00:06:50.060 Handlingers mening skapes 64 00:06:51.020 --> 00:06:55.370 og det vi forst?r som kriminalitet er et produkt av historiske, kulturelle og historiske prosesser. 65 00:06:57.940 --> 00:07:07.640 For eksempel s? var alts? det ? gj?re homoseksuelle handlinger mellom menn forst?tt som kriminalitet fram 66 00:07:07.640 --> 00:07:11.510 til tidlig p? 1970-tallet, p? slutten av 60-tallet. 67 00:07:13.180 --> 00:07:22.570 S? dette er utgangspunktet for Nils' m?te ? tenke p? og da har vi ogs? en artikkel som heter 'Conflict as property', konflikt som 68 00:07:22.570 --> 00:07:24.030 eiendom. 69 00:07:24.030 --> 00:07:26.350 Og den starter med en veldig overraskende p?stand. 70 00:07:26.950 --> 00:07:28.990 Vi har for f? konflikter i samfunnet. 71 00:07:29.860 --> 00:07:32.280 Hva i all verden mener han med det? 72 00:07:32.280 --> 00:07:34.170 H?res rart ut... 73 00:07:34.170 --> 00:07:38.560 Samfunn m? alts? organiseres og pleies slik at disse konfliktene blir synlige. 74 00:07:39.220 --> 00:07:45.850 Profesjonelle m? ikke ta kontroll over dem og s?rlig har ofrene for kriminalitet mistet retten til ? delta. 75 00:07:46.660 --> 00:07:52.450 Prosedyrer for ? sikre deltagernes rett til ? delta i egne konflikter m? kunne skisseres. 76 00:07:53.350 --> 00:08:01.760 Dette er utgangspunktet for hele artikkelen og det som skjer, som gj?r at Nils Christie nok skriver denne artikkelen. 77 00:08:01.760 --> 00:08:03.970 Er at han reiser til Tanzania. 78 00:08:03.970 --> 00:08:07.870 Vi ser det p? kartet til venstre der, langt s?r i Afrika. 79 00:08:08.980 --> 00:08:18.910 Og her er det et bilde fra en landsby som kan minne om den landsbyen han var ? bes?kte p? en slags feriereise til 80 00:08:18.970 --> 00:08:20.880 Tanzania. 81 00:08:20.880 --> 00:08:24.930 Helt p? andre siden av jordkloden alts?. 82 00:08:24.930 --> 00:08:34.840 Det han opplever her er alts? en samlivskonflikt, det er en mann og en kvinne som har bestemt seg for ? g? fra hverandre. 83 00:08:34.960 --> 00:08:40.360 Samlivet brytes og s? er sp?rsm?let, hva skal gj?res med den eiendommen de eier. 84 00:08:41.890 --> 00:08:50.130 Da foreg?r rett og slett rettsforhandlingene midt ute mellom bygninger som var av den typen vi s? for et ?yeblikk siden. 85 00:08:50.980 --> 00:08:53.410 Og rettssalen er da i friluft. 86 00:08:53.560 --> 00:08:58.870 Partene sitter i sentrum av dette rommet, alts? det offentlige rommet. 87 00:08:59.200 --> 00:09:01.360 En plass kanskje, midt i landsbyen. 88 00:09:02.140 --> 00:09:06.250 Slektninger og venner er der, men de sitter i ytterkant og tar ikke over. 89 00:09:07.090 --> 00:09:08.650 De kan kaste inn synspunkter. 90 00:09:09.070 --> 00:09:12.430 De tre dommerne sitter helt tilbaketrukket og er sv?rt lite aktive. 91 00:09:13.070 --> 00:09:23.050 Det er ingen reportere der, journaliser, alle som hadde noe med saken ? gj?re var til stede og midt i sentrum 92 00:09:23.380 --> 00:09:28.190 satt alts? disse to som hadde bestemt seg for ? g? fra hverandre. 93 00:09:28.190 --> 00:09:32.860 Og kastet inn argumenter, jeg tok det inn samlivet, men jeg jobbet mest og s? videre og s? videre. 94 00:09:33.820 --> 00:09:37.390 Noen av dere har kanskje v?rt i et samlivsbrudd og det kan selvf?lgelig v?re smertefullt. 95 00:09:37.960 --> 00:09:43.010 Men hovedpoenget er alts? at det er ikke dommerne, det er ikke aktor, det er ikke forsvarere og s?nn som er de sentrale. 96 00:09:43.010 --> 00:09:50.620 Det er de to akt?rene som sitter i sentrum av rommet og som da er de som har opplevd dette som er de viktige. 97 00:09:52.420 --> 00:09:58.300 S? hopper vi til Norge, her ser vi bilde av H?yesterett. 98 00:09:58.300 --> 00:10:07.090 Massiv bygning, voldsom trapp som g?r opp og vi ser da til h?yre her at de er samlet til forhandlinger dommerne. 99 00:10:07.210 --> 00:10:10.780 Der er det prim?rt dommer bare som er til stede. 100 00:10:10.780 --> 00:10:19.420 S? vi ser at dette er en helt annen situasjon og dette var utgangspunkt for Nils Christies refleksjoner her. 101 00:10:19.420 --> 00:10:29.290 S? poenget er da at det er noen verdier i den m?ten ? ordne det p? som 102 00:10:29.710 --> 00:10:36.610 han fant i dette afrikanske samfunnet, som noen ville med en d?rlig betegnelse kalt primitivt. 103 00:10:37.180 --> 00:10:43.340 Det er jo selvf?lgelig lett ? si det ut fra en slags vestlig ?yne. 104 00:10:44.530 --> 00:10:54.160 Et veldig avansert samfunn det som var i dette afrikanske landet, men da helt annerledes enn 105 00:10:54.280 --> 00:11:02.140 det man ser i Norge, eller andre nordiske, eller andre industrialiserte land. 106 00:11:02.140 --> 00:11:10.020 S? alternativet er ? f? konfliktene tilbake til dem det gjelder, ogs? i situasjoner som de vi har i Norge. 107 00:11:10.020 --> 00:11:15.280 Hvor alts? retten p? en m?te kan hevdes ? ta over og stjele konfliktene. 108 00:11:16.150 --> 00:11:25.240 S? derfor s? er en konflikt, det er noe som kan v?re smertefullt og ubehagelig, men det kan ogs? v?re en slags potensial for aktivitet, 109 00:11:25.290 --> 00:11:31.590 diskusjon, uenighet, fors?k p? ? l?se disse konfliktene selv. 110 00:11:31.590 --> 00:11:36.980 Og ikke minst kan det kanskje klargj?res normer, hva er riktig, hva er galt? 111 00:11:36.980 --> 00:11:46.420 Hvem skal overta hvilke eiendeler i hjemmet? 112 00:11:46.420 --> 00:11:55.810 Er det for eksempel viktig ? ha hatt l?nnet arbeid utenfor hjemmet eller er det ? ta vare p? barna i familien vel s? viktig? 113 00:11:55.810 --> 00:12:05.710 S?nne ting kan man da v?re med p? ? avgj?re gjennom denne type deltagelse 114 00:12:06.520 --> 00:12:09.280 i konflikten. 115 00:12:10.060 --> 00:12:18.760 S? poenget er at i mange samfunn s? har s?nne institusjoner, etater som rettsvesenet, i noen grad 116 00:12:19.660 --> 00:12:21.700 helsevesenet tatt over konflikter. 117 00:12:22.360 --> 00:12:30.230 Man b?r ha dem tilbake til dem det gjelder, hevder Nils Christie, derfor s? er tittelen konflikt som eiendom. 118 00:12:30.230 --> 00:12:38.060 Overtrederen kan ogs? f? delta i en personlig konfrontasjon, det kan v?re nyttig og da er Konfliktr?det det stedet man vanligvis gj?r det. 119 00:12:38.060 --> 00:12:39.550 Dere vet sikkert s?nn roughly hva det handler om. 120 00:12:39.550 --> 00:12:48.370 Du har gjort noe galt, du m?ter offeret, den du slo ned eller den du stjal noe fra i et s?nt konfliktr?d og det er da normalt en 121 00:12:49.360 --> 00:12:56.380 ikke-jurist som leder forhandlingene og s? skal man da pr?ve ? avklare normer og be om unnskyldning. 122 00:12:57.460 --> 00:13:00.850 Kanskje gj?re en slags gjenoppretting. 123 00:13:00.850 --> 00:13:10.290 Har du knust et vindu i et hus s? vil du kanskje kunne delta i ? klippe gresset der en sommer eller noe s?nt. 124 00:13:10.290 --> 00:13:14.410 S? logikken i Konfliktr?det er alts? at du skal f? konfliktene tilbake til dem det gjelder. 125 00:13:14.770 --> 00:13:24.580 De er verdifulle. Det er mulig ? klargj?re normer og de kan gjenopprette noe som var der fra f?r, redemption. 126 00:13:24.580 --> 00:13:29.470 S? overtrederen kan delta en s?nn personlig konfrontasjon som han eller hun kan l?re mye av. 127 00:13:29.470 --> 00:13:31.930 Og offeret kan f?le seg ivaretatt. 128 00:13:32.600 --> 00:13:39.720 Hans eller hennes perspektiv blir h?rt og dette ble alts? en suksess og er etablert senere over s? ? si hele verden. 129 00:13:40.240 --> 00:13:49.430 Og veldig mye av det grunnlaget for konfliktr?det som man kan se, det var alts? denne artikkelen av Nils Christie. 130 00:13:49.430 --> 00:13:59.060 Publisert p? 70-tallet i et bra tidsskrift, s? han hadde en id¨¦ her s?nn som folk forsto og satte pris p? og som innebar at rettsapparatet ble 131 00:13:59.270 --> 00:14:09.130 endret. Man regner ofte det 132 00:14:09.220 --> 00:14:16.780 norske rettsvesenet som en slags "exeptionalism". 133 00:14:17.370 --> 00:14:21.440 En type unntak, det er noe uvanlig her. 134 00:14:21.440 --> 00:14:30.720 Skrevet flere b?ker om dette og det er utgangspunktet for den neste artikkelen vi snakker om. 135 00:14:30.720 --> 00:14:35.410 Nemlig Victor Lund Shammas' artikkel om Bast?y fengsel. 136 00:14:36.970 --> 00:14:43.990 Her ser vi bilder av Bast?y til venstre, en ?y som ligger utenfor Horten ute i Oslofjorden alts?. 137 00:14:43.990 --> 00:14:46.800 Og i gamledager s? var det da et slags guttehjem. 138 00:14:46.800 --> 00:14:52.900 Vi ser de guttene nederst til venstre der, litt s?nne uskikkelige gutter ble hevdet og plassert der. 139 00:14:52.900 --> 00:14:59.530 En flott film fra Bast?y om den tiden det var guttehjem der, som vi ser ?verst til h?yre der. 140 00:14:59.530 --> 00:15:04.300 Og s? er det nederst et bilde da av noen av dagens innsatte fanger. 141 00:15:05.560 --> 00:15:10.480 Det aner oss at det er litt annerledes der n? enn det var da. 142 00:15:10.480 --> 00:15:15.300 Litt s?nn ?kologisk landbruk style. 143 00:15:15.300 --> 00:15:17.530 S? var alts? Victor L. 144 00:15:17.530 --> 00:15:24.970 Shammas som var stipendiat her tidligere, han var opptatt ogs? av amerikansk rettsvesen. 145 00:15:24.970 --> 00:15:31.720 Her ser vi San Quentin, han var i Berkeley en stund, utenfor San Francisco hvor jeg ogs? var. 146 00:15:31.720 --> 00:15:41.560 Og da studerte han litt dette fengslet San Quentin p? bildet til venstre og vi ser at dette og Bast?y er 147 00:15:41.560 --> 00:15:43.030 to sv?rt ulike verdener. 148 00:15:44.530 --> 00:15:49.540 Bast?y er nesten vanskelig ? forst? for amerikanske spesialister p? fengselsvesenet. 149 00:15:49.540 --> 00:15:55.910 Hvordan kan man ha et s?nt ?ko-fengsel uten s? ? si gjerder i det hele tatt, og den slags. 150 00:15:58.300 --> 00:16:00.770 P? San Quentin s? er det masse gjerder og enormt h?yt sikkerhetsniv?. 151 00:16:03.460 --> 00:16:11.830 S? poenget til Victor i denne artikkel det er jo da at selv i dette ?pne, myke, ?kologiske fengselet s? er det ganske mye smerte. 152 00:16:12.700 --> 00:16:17.350 Det er helt klart at det er annerledes enn max security fengsler i USA som San Quentin. 153 00:16:19.570 --> 00:16:21.030 Bast?y har alts? ca. 154 00:16:21.030 --> 00:16:28.780 100 innsatte, f? ansatte, p? natten veldig f?, mye tillit, lavt sikkerhetsniv?. 155 00:16:30.910 --> 00:16:33.640 F?rst s? bor de i store brakker de som blir innsatt her. 156 00:16:35.170 --> 00:16:39.040 S? blir de flyttet i mindre hytter, litt for seg selv. 157 00:16:39.040 --> 00:16:42.600 Jobber med jordbruk, daglig drift, studerer, lager mat selv. 158 00:16:42.600 --> 00:16:45.410 Det er veldig fritt her, men det er visse regler likevel. 159 00:16:45.410 --> 00:16:48.700 S?rlig om natten, man m? v?re i den hytta man h?rer til. 160 00:16:50.170 --> 00:16:55.750 S? finner da Victor noen former for smerte i dette fengslet. 161 00:16:55.750 --> 00:17:00.520 Han intervjuer, henger sammen med og samhandler med de som er innsatte her. 162 00:17:02.350 --> 00:17:07.600 Og det er 5 typer smerte han skriver om i denne artikkelen. 163 00:17:07.600 --> 00:17:13.060 For det f?rste forvirring, mange er usikre, hvor fritt er dette egentlig. 164 00:17:13.660 --> 00:17:16.690 Tilsynelatende er det fritt, men p? en annen side er det likevel ufritt. 165 00:17:17.140 --> 00:17:19.180 Bryter du regler s? kan du miste permisjoner. 166 00:17:19.180 --> 00:17:27.610 S? du m? p? en m?te liksom ta inn i deg, internalisere disse reglene og pr?v ? finne ut s?nn sett hva det er egentlig som gjelder. 167 00:17:29.560 --> 00:17:33.280 Det kan inneb?re angst og mangel p? grenser. 168 00:17:33.670 --> 00:17:39.400 I et vanlig fengsel er det lite som p?virker det, det er mange som kan bli engstelige n?r de skal l?slates. 169 00:17:39.820 --> 00:17:46.600 Her er de hele tiden p? vei til ? bli l?slatt og permisjoner gir utrygghet. 170 00:17:46.780 --> 00:17:48.700 De faste rammene forsvinner. 171 00:17:49.960 --> 00:17:59.740 For det tredje tvetydighet, det er en s?nn smak av frihet, men den kan i isteden lede til passivitet, frustrasjon, p? en m?te s? lover denne friheten s? mye, men den gir 172 00:17:59.740 --> 00:18:00.970 s? lite sier han. 173 00:18:01.540 --> 00:18:11.170 Relativ deprivasjon, de har alts? for eksempel bedre tilgang til telefon enn i andre fengsler, men det er mye d?rligere enn 174 00:18:11.290 --> 00:18:13.090 det er ute. 175 00:18:13.390 --> 00:18:20.440 Ogs? er det til slutt individuelt ansvar, i det vanlige fengsel s? gir du deg selv, gir du deg over, det kan v?re behagelig. 176 00:18:20.740 --> 00:18:24.700 Her m? du ta ansvar selv hele tiden. 177 00:18:24.700 --> 00:18:27.310 I det vanlige fengselet s? passer p? en m?te fengslet totalt p? deg. 178 00:18:27.580 --> 00:18:30.820 Det er bare ? p? en m?te melde seg inn og s? trenger du ikke gj?re noe mer. 179 00:18:32.200 --> 00:18:35.250 Her m? du hele tiden passe p? ? ta ansvar selv. 180 00:18:37.630 --> 00:18:40.330 S? skal vi over til en annen. 181 00:18:40.600 --> 00:18:50.560 Som jobber med strafferett og hvordan man kan behandle innsatte og 182 00:18:50.560 --> 00:18:54.040 folk som da har gjort noe galt. 183 00:18:54.040 --> 00:18:56.860 Og det er Shadd Maruna i denne boken 'Making Good'. 184 00:18:57.550 --> 00:19:04.700 Undertittel: How ex-convicts reform and rebuild their lives. 185 00:19:04.700 --> 00:19:13.690 S? utgangspunktet her er at han er litt inspirert av Braithwaite, denne som jobbet med skam som vi snakket om tidligere. 186 00:19:14.680 --> 00:19:21.550 Og ogs? av narrativ kriminologi, alts? av fortellinger om kriminelle forhold og andre ting. 187 00:19:22.870 --> 00:19:29.680 S? 'desistance', alts? det ? slutte eller totalt frav?r av kriminalitet er temaet. 188 00:19:30.550 --> 00:19:37.030 Han analyserer en gruppe som har da v?rt i denne prosessen, empirisk studie. 189 00:19:37.840 --> 00:19:41.070 Og disse ex-offenders de m? gi livet mening. 190 00:19:41.070 --> 00:19:45.670 Du klarer ikke kvitte deg med dette her s?nn, hvis ikke du f?r en annen mening i livet. 191 00:19:45.670 --> 00:19:50.350 S? du m? alts? bygge en livshistorie eller et livs- eller selv-narrativ. 192 00:19:51.160 --> 00:20:01.080 Det som ogs? kan kalles en personlig myte, for ? gi livet ditt helhet, enhet og for ? bli p? en m?te et menneske i din egen forst?else 193 00:20:01.080 --> 00:20:02.640 av det. 194 00:20:02.640 --> 00:20:09.820 S? for ? gi opp kriminaliteten s? m? disse karene utvikle en sammenhengende eller s?kalt prososial identitet for dem selv. 195 00:20:09.940 --> 00:20:14.980 De m? alts? v?re noe, og p? en m?te noe annet enn det de en gang var. 196 00:20:16.810 --> 00:20:26.680 Og paradokset her er at du m? akseptere at du har v?rt kriminell, at du har gjort noe g?rent, men du m? ogs? redde et positivt 197 00:20:27.250 --> 00:20:37.180 selvbilde. S? du m? alts? pr?ve ? like deg selv, samtidig som du m? godta at du har gjort gale ting og at det er noe 198 00:20:37.300 --> 00:20:41.680 du kan skamme deg over, men du kan ikke skamme deg over absolutt alt. 199 00:20:42.340 --> 00:20:43.960 Da g?r dette ikke. 200 00:20:43.990 --> 00:20:50.230 Hvis du ikke har noe ? ta tak i som har v?rt OK med deg selv tidligere, s? g?r dette ikke bra i det hele tatt. 201 00:20:52.090 --> 00:20:58.570 I kapittel 7 s? er noe av det teoretiske sentrale i denne boken her s?nn, det er shame, blame og core self. 202 00:20:58.570 --> 00:21:06.460 Og utgangspunktet var alts? denne studien Liverpool Desistance study, LDS. 203 00:21:07.630 --> 00:21:13.090 Og redemption er et n?kkelbegrep, det betyr befrielse, redning eller soning. 204 00:21:15.130 --> 00:21:24.370 Og det forutsetter at man har et slags core self, et kjerne-selv eller et reelt jeg som er annerledes 205 00:21:25.120 --> 00:21:27.030 enn dette kriminelle selvet. 206 00:21:27.030 --> 00:21:28.480 Som gjorde mye av kriminaliteten. 207 00:21:28.510 --> 00:21:37.970 Vi m? alts? tenke oss at det var et s?nt kriminelt selv som var en del av deg, men det er et annet selv som er i ferd med ? ta over. 208 00:21:37.970 --> 00:21:47.520 S? for eksempel anonyme alkoholikere de vil ofte hevde at man m? bekjenne at man er alkoholiker og kommer alltid til ? forbli det. 209 00:21:47.520 --> 00:21:50.410 Her er tanken at du skal pr?ve ? bygge opp noe annet. 210 00:21:53.710 --> 00:22:01.100 S? begge, deltakerne i begge gruppene, de som klarte ? komme ut av kriminaliteten og de som ikke klarte det, de vekslet ganske mye. 211 00:22:02.100 --> 00:22:11.290 Alle tok ansvar for noe, men ikke alt, men det var alts? et underliggende m?nster - hva var det? 212 00:22:11.290 --> 00:22:19.290 Jo alle snakker nedlatende om andre som de tenker at er "de egentlig kriminelle". 213 00:22:19.290 --> 00:22:29.260 For eksempel, "old school robbers", det er alts? s?nne gamle "skikkelig" kriminelle i forhold til junkies, alts? narko kriminelle som da den 214 00:22:29.260 --> 00:22:35.560 siste gruppen bryter alle regler, sier den f?rste gruppen "old school robbers". 215 00:22:36.760 --> 00:22:42.460 Og dette er et ganske godt utgangspunkt for ? bryte med identiteter som kriminell. 216 00:22:43.480 --> 00:22:50.670 S? du kan alts? pr?ve ? fortelle om deg selv som for eksempel old school robber. 217 00:22:50.670 --> 00:22:54.810 Jeg gjorde mye g?rent, men jeg gjorde tross alt ikke mot den eller den. 218 00:22:54.810 --> 00:23:01.030 Jeg ranet aldri barn, jeg ranet aldri gamle mennesker og s?nne ting. 219 00:23:01.030 --> 00:23:05.140 Ville aldri finne p? ? rane bestemoren min. 220 00:23:05.350 --> 00:23:07.310 Og det er det noen andre som driver med. 221 00:23:07.310 --> 00:23:16.120 S? de har da en avstand til det selvet i dem selv som da er de kriminelle selvet, ogs? pr?ver de ? bygge opp noe nytt. 222 00:23:16.690 --> 00:23:22.840 Rebiografering eller h?pets arkeologi er alts? muligheter for ? snakke om dette gjennom. 223 00:23:24.490 --> 00:23:27.030 Hvordan f? i gang en s?nn prosess. 224 00:23:27.030 --> 00:23:36.380 Jo, da m? den kriminelle oppleve at han selv kan ta styringen i eget liv, bli herre i eget hus. 225 00:23:36.380 --> 00:23:43.450 Tilsynelatende er det da en motsigelse i forhold til det at det var ikke 'min skyld i det hele tatt, det var ikke jeg som gjorde det', men i virkeligheten s? g?r dette egentlig 226 00:23:43.450 --> 00:23:44.700 ganske fint sammen. 227 00:23:44.700 --> 00:23:51.420 S? det handler om det man kan kalle et "comeback of the I", alts? jeget som bestemmer over meg selv. 228 00:23:51.420 --> 00:23:55.000 Og utvikle en selvforst?else fra offer til subjekt. 229 00:23:55.240 --> 00:23:59.830 Det var ikke bare det at noen andre gjorde ting med deg som gjorde at du m?tte bli kriminell. 230 00:24:00.880 --> 00:24:04.780 Det var nemlig noe du selv ogs? var med p? og n? skal jeg v?re med p? noe annet. 231 00:24:06.040 --> 00:24:11.320 S? "I" var kanskje ikke ansvarlig for alt i fortiden, men n? m? det bli ansvarlig selv. 232 00:24:12.850 --> 00:24:21.460 Samtidig s? nytter det ikke ? kutte, slutte gi opp alt, du m? bygge p? noe som ligger i deg selv og den prosessen du da kommer inn i er 233 00:24:23.090 --> 00:24:24.920 en slags fornyelsesprosess, du f?r mer krefter. 234 00:24:25.630 --> 00:24:28.990 Du, folk finner ut hvem de selv egentlig er. 235 00:24:30.670 --> 00:24:37.120 Kritiske elementer i dette ritualet er at alts? "master status" det at det viktigste for deg selv er ? v?re kriminell, det m? endres. 236 00:24:37.870 --> 00:24:42.070 Og det kan v?re veldig viktig med s?nne seremonier og sertifiseringer og s?nne ting. 237 00:24:42.250 --> 00:24:47.230 Hvor du da f?r kanskje et slags vitnem?l og s?nne ting. 238 00:24:47.240 --> 00:24:56.110 Og ritualer kan ha veldig kraft her s?nn, man kan g? gradene, man kan lage utmerkelser, man kan slette rullebladet sitt. 239 00:24:56.110 --> 00:25:00.280 Og rebiografering er alts? et stikkord, du m? liksom lage en ny fortelling om deg selv. 240 00:25:01.690 --> 00:25:10.290 Tyrilikollektivet et eksempel hvor alt dette gj?res, jeg var nemlig der en gang og det var et veldig s?nn ritualtett sted. 241 00:25:10.720 --> 00:25:16.000 Alts? et kollektiv litt utenfor Lillehammer, laget flere filmer om det. 242 00:25:16.630 --> 00:25:19.480 Og den filmen til h?yre det var den f?rste "For harde livet". 243 00:25:19.990 --> 00:25:26.140 Der viser de at ungdommer som kommer opp p? Tyrili, slitne, rett fra gata i Oslo. 244 00:25:26.170 --> 00:25:36.170 Det var gripende ritualer jeg s? der, hvor de liksom brant opp de gamle kl?rne, samlet seg en ring, sang 245 00:25:36.170 --> 00:25:37.450 noen sanger og s?nne ting. 246 00:25:37.540 --> 00:25:41.230 Og det hadde ganske stor betydning helt ?penbart. 247 00:25:41.230 --> 00:25:49.030 Ungdommene som deltok i dette ble veldig r?rt og de f?lte at dette kunne v?re en veldig viktig anledning. 248 00:25:49.830 --> 00:25:53.830 Noen av dere har kanskje opplevd konfirmasjon, noen har opplevd andre s?nne seremonier. 249 00:25:54.330 --> 00:25:57.310 Kanskje v?rt til stede hos noen som har giftet seg for eksempel. 250 00:25:57.700 --> 00:26:03.820 Det er ogs? s?nne veldig ritualsterke ting som kan ha en ganske stor betydning for en selv. 251 00:26:06.610 --> 00:26:14.640 Da skal vi helt til slutt inn p? en Thomas Ugelvik i denne fine artikkelen om norsk mat som straff. 252 00:26:14.640 --> 00:26:18.580 Det er fra boken opprinnelig som het "Fangenes friheter" som er doktorgraden hans. 253 00:26:19.240 --> 00:26:22.230 Flott bok, Makt og motstand i et norsk trengt fengsel. 254 00:26:23.170 --> 00:26:28.470 Og her ser vi det fengselet, Oslo kretsfengsel som han gjorde i dette arbeidet i. 255 00:26:29.410 --> 00:26:34.240 Dette som fortsatt ligger nede i byen, men som n? er i ferd med muligens ? bli fraflyttet. 256 00:26:35.170 --> 00:26:36.940 Det ligger alts? nede p? Gr?nland her i Oslo. 257 00:26:38.650 --> 00:26:41.650 Mat er jo veldig viktig i produksjonen av fellesskap. 258 00:26:42.700 --> 00:26:45.400 Alle har opplevd det ? m?tes over et godt m?ltid. 259 00:26:47.290 --> 00:26:56.760 Noen av dere kommer kanskje fra deler av landene hvor det er spesielle typer mat, alts? fenal?r eller 260 00:26:56.790 --> 00:27:00.950 i Lofoten s? er det m?lje, skreim?lje. 261 00:27:01.130 --> 00:27:08.340 Ja, masse forskjellige s?nne retter, som da binder oss sammen med kulturelle tradisjoner. 262 00:27:09.050 --> 00:27:11.870 Men mat kan selvf?lgelig ogs? bidra til ? st?te folk ut. 263 00:27:12.620 --> 00:27:14.630 Det handler om likhet og annerledeshet. 264 00:27:16.070 --> 00:27:23.420 Og fengselet har alltid hatt stor oppmerksomhet rundt mat. 265 00:27:23.420 --> 00:27:28.070 P? 1700-tallet s? fikk du faktisk mindre mat som straff. 266 00:27:28.980 --> 00:27:35.020 Det h?res jo veldig merkelig ut i dag, hvor det er veldig viktig ? f? rehabilitert folk gjennom fengsel. 267 00:27:35.020 --> 00:27:44.900 Og i 1842 s? kunne du sone p? vann og br?d, du kunne f? kanskje tre ukers ubetinget fengsel og hvis du sonte p? vann og br?d, alts? d?rlig mat s? 268 00:27:44.900 --> 00:27:46.130 holdt det med to uker. 269 00:27:47.540 --> 00:27:52.910 Mat var alts? en del er kontrollen av fangene, historisk i norske fengsler. 270 00:27:54.290 --> 00:28:04.220 I 1980 s? bestemte man faktisk at man ikke skal hvitl?k i maten i fengsler og det 271 00:28:04.220 --> 00:28:06.650 kunne v?re for ? maskere narko lukt. 272 00:28:06.830 --> 00:28:16.820 Alts? trodde da folk som jobbet i fengsler, at hvis du spiser hvitl?k s? var det kanskje fordi du, at man ikke skal lukte at du har hasj p? cella. 273 00:28:18.080 --> 00:28:21.830 Men noen mente ogs? at fangene kunne bli urolige av ? spise hvitl?k. 274 00:28:21.980 --> 00:28:25.880 De senere ?r har Omega 3 blitt gitt. 275 00:28:25.980 --> 00:28:31.850 Alts? s?nne produkter knyttet til, som minner om tran. 276 00:28:32.270 --> 00:28:34.910 Noen hevdet at det var for ? forbedre impulskontroll. 277 00:28:35.550 --> 00:28:39.570 S? hva skjer med norsk mat i et vanlig fengsel. 278 00:28:39.570 --> 00:28:44.060 Jo man skal spise alminnelig norsk hverdagskost. 279 00:28:44.060 --> 00:28:51.090 Middag hovedrett, som skal inneholde forrett eller dessert, fisk to ganger i uka, flere typer br?d. 280 00:28:51.090 --> 00:28:54.420 Dette er s?nn som st?r i reglementet for et vanlig norsk fengsel. 281 00:28:54.710 --> 00:28:55.870 S? det skal v?re vanlig, skikkelig. 282 00:28:55.870 --> 00:28:59.760 Det er liksom ikke hotell eller restaurant dett skal handle om. 283 00:28:59.760 --> 00:29:05.160 I fengselet s? er det en ganggutter som har ansvaret, alts? de som g?r rundt og har en slags byssegutt jobb. 284 00:29:05.750 --> 00:29:12.740 Det er popul?re jobber i fengselet. De deler ut mat og de innsatte kan kj?pe inn mat etter visse lister. 285 00:29:12.740 --> 00:29:17.490 S? poenget er at i fengselet s? er det ikke klagerett. 286 00:29:17.520 --> 00:29:19.590 Det er lite autonomi, selvstendighet. 287 00:29:20.100 --> 00:29:27.020 De innsatte er frar?vet vanlige kjennetegn p? voksen status, det ? selv bestemme hva og n?r man spiser. 288 00:29:27.020 --> 00:29:35.480 S? de er alts? fratatt grunnleggende rettigheter, men p? et sv?rt viktig felt, de blir infantilisert eller gjort til barn. 289 00:29:35.480 --> 00:29:39.390 Er det Thomas Ugelviks argument her. 290 00:29:39.390 --> 00:29:41.910 Ogs? er selvf?lgelig sp?rsm?let, hva er vanlig norsk mat? 291 00:29:41.910 --> 00:29:51.630 Jo en matkultur defineres gjennom A)En kombinasjon av noen karakteristiske matvarer som gir hele tradisjonen sitt 292 00:29:51.630 --> 00:29:57.960 preg og B)ulike smaksprinsipper som holdes oppe av ulike typer krydder. 293 00:30:01.620 --> 00:30:03.450 I Norge s? er jo dette ofte poteter og melk. 294 00:30:03.450 --> 00:30:08.100 Og typisk nok s? blir i fengselet en nordmann kalt en Pottit. 295 00:30:09.540 --> 00:30:15.150 N? skal vi jo huske at potetene er liksom ikke sentrum av tallerkenen, det er tilbeh?r. 296 00:30:15.150 --> 00:30:22.260 S? hvis noen sp?r hva folk skal ha til middag i dag og de svarer poteter s? er i en viss forstand da svaret helt feil. 297 00:30:22.260 --> 00:30:28.030 Poteter m? v?re sammen med fisk eller kj?tt eller et eller annet annet. 298 00:30:28.030 --> 00:30:34.380 S? derfor s? er jo den betegnelsen Potitt ganske interessant. 299 00:30:34.800 --> 00:30:37.920 Et glass melk, det g?r inn i den norske mattradisjonen. 300 00:30:38.370 --> 00:30:40.500 Vet ikke om dere drikker det fortsatt, men det har v?rt ganske vanlig. 301 00:30:41.790 --> 00:30:45.310 Men det var faktisk noen ganske nytt, det kom f?rst i mellomkrigstiden. 302 00:30:45.310 --> 00:30:48.240 S? det handler alts? om motstand i fengselet. 303 00:30:48.810 --> 00:30:58.500 Fangene har lyst til ? gi uttrykk p? en eller annen m?te for at de ikke er helt undertrykt, de har 304 00:30:58.510 --> 00:31:01.830 liksom lyst til ? si noe om dette selv. 305 00:31:03.360 --> 00:31:11.820 De fleste fangene de, s?rlig de som etnisk ikke var norske, som hadde bakgrunn fra andre land de var veldig skeptisk til maten. 306 00:31:11.820 --> 00:31:17.520 Dels s? kunne det oppleves som at maten var smakl?s, overkokt og kjedelig. 307 00:31:18.690 --> 00:31:24.340 Men det kunne ogs? tolkes som motstand mot den norske, mot staten som serverer s?nn mat. 308 00:31:24.340 --> 00:31:28.370 En sa: "melk er for nordmenn og kalver". 309 00:31:28.370 --> 00:31:32.330 Og som et resultat av dette s? foreg?r det veldig mye matlaging p? cellene. 310 00:31:32.330 --> 00:31:40.970 Og det var det Thomas, jeg kjenner Thomas godt, etter at han hadde v?rt der en god stund s? ble han klar over, alts? han gikk rundt ? gjorde feltarbeid og snakket med fanger og 311 00:31:40.970 --> 00:31:45.320 s?nn, s? ble han klar over at det var masse matlaging p? cellene. 312 00:31:45.320 --> 00:31:49.170 Og det var tre niv?er p? denne motstanden. 313 00:31:49.170 --> 00:31:55.270 For det f?rste s? var det det enkle at maten ble modifisert uten at reglementet ble brutt. 314 00:31:55.420 --> 00:32:02.550 Man kunne "sminke maten" s?nn i anf?rselstegn, kunne sette til krydder, fikk kj?pt noe olivenolje, en tunfisk, frukt og gr?nnsaker. 315 00:32:02.550 --> 00:32:10.680 Dette var det mulig ? lov ? f? kj?pt i fengslet for de pengene du hadde og du tjente jo et lite bel?p hver dag i fengselet. 316 00:32:11.040 --> 00:32:16.170 For det andre, s? niv? 2, da var de i gr?sonen til det ulovlige. 317 00:32:16.830 --> 00:32:22.080 Her handlet det for eksempel om ? varme mat i taklampa eller gjennom skrivebordslampen. 318 00:32:23.410 --> 00:32:29.650 S? her begynner det ? bli litt s?nn halv-ulovlig og p? niv? tre s? var det virkelig hemmelig matlaging. 319 00:32:29.650 --> 00:32:33.630 Basert p? metoder for oppvarming, steking, koking og s?nt inne p? cella. 320 00:32:33.650 --> 00:32:38.430 Man hadde storkj?kken som man hadde f?tt tak i. 321 00:32:38.560 --> 00:32:40.350 Alts? s?nn som du kan f? kj?pt p? sportsbutikker. 322 00:32:40.350 --> 00:32:47.970 Man lagde hjemmelagde vannkokere, og da kunne man lage gryteretter, Chili con carne, speilegg, lage ordentlig kaffe og s?nne ting. 323 00:32:47.970 --> 00:32:53.650 Og dette var selvf?lgelig b?de tildels farlig et s?nt stormkj?kken kan begynne ? brenne, det kan bli brann. 324 00:32:53.650 --> 00:32:56.340 Veldig farlig det brann i fengsler. 325 00:32:57.500 --> 00:33:02.310 Men dette var da selvf?lgelig veldig hemmelig, s? det ble stort sett aldri oppdaget. 326 00:33:02.400 --> 00:33:06.240 S? sp?rsm?let er liksom, hvorfor gjorde de dette? 327 00:33:06.240 --> 00:33:15.510 Jo, if?lge Thomas s? fungerer denne motstanden som en slags frihets praksis, det gir en form for autonomi, selvstendighet. 328 00:33:16.670 --> 00:33:21.630 Betjentene kunne oppleve vanligvis at det var noen fanger som var snille og noen som var slemme. 329 00:33:21.660 --> 00:33:29.190 Her f?r man plutselig isteden den smarte fangen, en som yter motstand uten at betjentene helt skj?nner hva som foreg?r. 330 00:33:29.920 --> 00:33:35.310 S? kan man selvf?lgelig sp?rre, er dette autonomi eller blir det en mer s?nn funksjonsdyktig fange. 331 00:33:35.900 --> 00:33:37.250 Eller er det en farlig fange. 332 00:33:37.580 --> 00:33:40.330 Det kan henge i luften her s?nn. 333 00:33:40.400 --> 00:33:50.360 Jeg synes denne saken til Thomas her er en fascinerende artikkel, hvor liksom samfunnsforskeren g?r inn og ser noe som ?penbart kan v?re viktig ogs? pr?ver han ? gi det 334 00:33:50.840 --> 00:34:00.020 mening. S? s?nn tenker jeg at det er eksemplarisk, viser Thomas her, hvordan 335 00:34:01.160 --> 00:34:08.120 forskere kan jobbe med veldig spennende temaer, med fantasi s? kan man se ting som ikke er helt innlysende. 336 00:34:08.780 --> 00:34:10.100 Og det var det jeg skulle snakke om i dag. 337 00:34:10.400 --> 00:34:11.590 Takk for meg.