IOR-mandagsnytt 3.august 2020

Internt ukentlig nyhetsbrev med aktuelle nyheter ved Institutt for offentlig rett.

?pningstider Juridisk bibliotek uke 32

Juridisk bibliotek har i uke 32 ?pningstid 8-16. Fra neste uke planlegger de normal ?pningstid. Du finner mer informasjon om deres ?pningstider her.

Husk ? oppdatere din personpresentasjon p? nett

Personpresentasjonene b?r gjennomg?s med jevne mellomrom og oppdateres. Du kan oppdatere dine sider selv og her finner du god informasjon om hvordan du gj?r det. Er det fortsatt noe du lurer p? eller trenger hjelp til ? oppdatere siden, kan du kontakte Guro Frostestad eller Zoha H?egh-Omdal.

Registrering av publikasjoner i Cristin

Husk ? registrere dine publikasjoner i Cristin, slik at det ogs? kommer opp i nyhetsoppdateringen.

亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 ved IOR

Instituttlunsj: The Norwegian Centre for Trustworthy AI 12. aug. 2025 12:00

The Norwegian Centre for Trustworthy AI, ogs? kjent som TRUST, er utpekt som ett av Norges seks nye forskningssentre for kunstig intelligens. Dette ble offentliggjort under pressekonferansen ved Universitetet i Oslo 11. juni, hvor Regjeringens KI-milliard ble fordelt. Senteret skal ledes i fellesskap av Universitetet i Oslo, SINTEF og Norsk Regnesentral. Professor Malcolm Langford vil presentere hvilken rolle Institutt for Offentlig Rett (IOR) spiller i dette spennende prosjektet – og mye mer.
E?S i sentrum: Stortingsvalget og E?S 21. aug. 2025 18:00

Hva vil politikerne med E?S-avtalen etter valget, og hva kan partienes E?S-politikk bety for oss velgere?

Se alle

Leucht, Brigitte; Loth, Mala & Schr?der, Magnus Hannibal Esmark (2025). Rethinking European Legal Integration: Legal text from a bottom-up perspective and the functioning of European law, 1957–2000. European Law Open. ISSN 2752-6135. 4(3).
Schr?der, Magnus Hannibal Esmark (2025). The 1989 buy-Danish clause: Making sense of legal error through allodoxia. European Law Open. ISSN 2752-6135. 4(3).
Schr?der, Magnus Hannibal Esmark (2025). En b?lge av nyere europarettshistorisk forskning – og dens aktualitet i Norge. Kritisk juss. ISSN 0804-7375. Vis sammendrag
I de seneste to ti?rene har en b?lge av forskning i europarettens historie gitt mange nye empiriske og metodiske erkjennelser om EU-rettens virkem?te, men har s? langt ikke hatt noen resepsjon i norsk rettsvitenskap. I artikkelen introduserer jeg denne nyere europarettshistoriske forskningen, og peker p? dens potensial for videre utvikling. Jeg argumenterer for dens anvendelighet i norsk europarettsforskning, samt for at introduksjonen av en slik tiln?rming i norsk rettsvitenskap vil kunne avf?de forskningsresultater som ogs? vil ha stor interesse i internasjonal sammenheng. Artikkelen inviterer til ? utvikle perspektivet for norsk europarettsforskning med tanke p? en h?yere grad av metodisk internasjonalisering.
Lang, Bertram; Pozsgai Alvarez, Joseph & Hogic, Nedim (2025). Strategic Corruption: Conceptualizing the Geostrategic Dimensions of Transnational Corruption. Public Integrity. ISSN 1099-9922. doi: 10.1080/10999922.2025.2520704.
Stridbeck, Ulf (2025). Rettspsykologi - et vern mot feiltagelser. Riksadvokat Kjerschows artikler i Aftenposten 1926. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(5), s. 314–333.
Befring, Anne Kjersti (2025). Utfordringer med kvinners rett til helsehjelp. I Hellum, Anne; Gr?nnings?ter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie & Patursson, Fr?ydis (Red.), 50 ?r i frontlinjen for kvinners rettigheter. Festskrift for Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK). Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 978-82-05-60787-3. s. 259–291.
Kval?, Kirsten Kolstad (2025). The Child as a Legal Actor: Access to Justice, Procedural Capacity and the Right to Adequate Representation. The International Journal of Children's Rights. ISSN 0927-5568. doi: 10.1163/15718182-33020007.
Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). The administrative architecture of a Norwegian social security scandal. European Journal of Social Security (EJSS). ISSN 1388-2627. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In 2019, Norwegian society was shocked to learn about grave and systemic errors in the social security system. A practice prevailing for 25 years of disregarding EU law when applying a requirement that recipients of social security benefits should have stayed in Norway at all times had caused several incorrect court judgments and thousands of erroneous administrative decisions, with grave consequences for those concerned. Around 70 individuals were subject to wrongful criminal convictions, in addition to around 7000 incorrect decisions concerning denial and reduction of benefits, as well as demands for repayment of benefits already received. We suggest that in order to learn lessons from this complex of cases, attention must be paid to the structural conditions that allowed the errors to arise and to continue for more than two decades. The landscape surrounding the scandal was characterised by three major contextual shifts over the last three decades: changes in welfare policy, an emphasis on digitalisation, and increased normative complexity. Arguing that the relevant ministry and the Norwegian welfare administration formed the centre of the scandal, we focus more closely on the specific legal architecture of administrative practice. The regulatory techniques confined complex interpretative tasks to a closed administrative space. In this space, several missed opportunities for stopping the scandal demonstrate systemic weaknesses in internal processes of the welfare administration. Moreover, there was limited external control. Overall, the pre-existing structures in Norway's welfare administration shaped its vulnerability to failure. This can provide lessons on how to reduce the risk of future welfare dystopias.
Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2025). On the Edge: Lessons on Good Governance in the Borderlands of EU Law. Nordic Journal of European Law (NJEL). 8(2), s. 1–27. doi: https:/doi.org/10.36969/njel.v8i2.27794. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In 2019, it became publicly known that Norwegian social security legislation had been applied in violation of the right to receive services in the internal market and the EU social security coordination regulations. The misapplication had persisted since 1994 and we argue that it could have been discovered earlier if the relevant authorities had conducted analyses of the potential ripple effects of relevant case law, avoided secrecy of their legal opinions, and focused less on “litigation risk” and “wiggle room” in their legal assessments. This article examines what the Norwegian public administration can learn from this scandal, with the aim of also providing lessons relevant to administrative authorities in the EU member states.
Voigt, Christina & Udell, Joe (2025). Duty of Care. I Wewerinke-Singh, Margaretha & Mead, Sarah (Red.), The Cambridge Handbook on Climate Litigation. Cambridge University Press. ISSN 9781009409155.
Voigt, Christina (2025). Foreword. I Wewerinke-Singh, Margaretha & Mead, Sarah (Red.), The Cambridge Handbook on Climate Litigation. Cambridge University Press. ISSN 9781009409155.
Tobiassen, Tomas Midttun & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Myk styring og harde regler: Rettslige sider ved myndighetenes bruk av anbefalinger. Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. s. 107–211. doi: 10.18261/tfr.138.2.1. Fulltekst i vitenarkiv
Haddeland, Hanna Buer (2025). Betydningen av advokatbistand for tilgang til voldserstatning. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(4), s. 227–252. doi: 10.18261/lor.64.4.3. Vis sammendrag
Ny voldserstatningslov og samtidige endringer i straffeprosessloven og rettshjelploven innskrenker mulighetene for dekning av advokatbistand ved voldserstatningss?knad. Artikkelen analyserer innstramningene i lys av 44 intervjuer med rammede etter 22. juli og med bistandsadvokater. Funnene tilsier at advokatbistand er n?dvendig ved komplekse krav etter voldserstatningsloven §§ 7 og 8 n?r hele eller deler av krav tilknyttet voldshandlingen ikke er avgjort ved dom. Ny lov dekker advokatbistand dersom sakens kompleksitet tilsier det, men ?pner ikke for forh?ndsutsagn om dekning, og rammer dermed voldsutsatte med sammensatte skader uten ?konomi til ? b?re risiko for eventuell dekning. Videre viser funnene variasjon i bistandsadvokatenes kompetanse og oppf?lging av krav om mer kompliserte ?konomiske tap og menerstatning etter 22. juli. Vilk?rene for tilleggserstatning i § 8 kan ?ke betydningen av personskadekompetanse og oppf?lging fra bistandsadvokat eller p?talemyndigheten, fordi voldsutsatte mister rett til voldserstatning fra staten dersom modne krav ikke fremmes i forbindelse med straffesaken.
Johansen, Stian ?by (2025). Norway [national report on EU Emergency Law]. I Pacu?a, Krzysztof (Red.), EU Emergency Law. XXXI FIDE Congress | Katowice 2025 Congress Publications Vol. 1. Wydawnictwo Uniwersytetu ?l?skiego. ISSN 978-83-226-4494-2. s. 676–696.
F?llesdal, Andreas (2025). A democracy–if we can keep it: citizenship for nonliberals and terrorists? Critical Review of International Social and Political Philosophy (CRISPP). ISSN 1369-8230. doi: 10.1080/13698230.2025.2512273.
Befring, Anne Kjersti (2025). Oppdaterte kommentarer til helseforskningsloven. Karnov lovkommentarer.
Backer, Inge Lorange (2025). Lov om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven). Norsk Lovkommentar. ISSN 2387-3361. Vis sammendrag
Lovkommentar
Fjordbo, Gullik-André & S?tervadet, Torkell (2025). Har avgj?relser fra H?yesteretts ankeutvalg prejudikatsvirkning? Jussens venner. ISSN 0022-6971. 60(2), s. 49–86. doi: 10.18261/jv.60.2.3.
Shannon, Samuel (2025). Private Actions as a Meta-Remedy in EU National Courts. Social Science Research Network (SSRN). ISSN 1556-5068.
Hjort, Maria Astrup; Kalamees, Piia & Kask, Laura (2025). Misuse of Electronic Signatures and eID Owner Liability: A Comparative Analysis of Estonian and Norwegian Legislative Frameworks and Practice. European Business Law Review. ISSN 0959-6941. 36(2), s. 287–312. doi: 10.54648/eulr2025012.
Havre, Merete (2025). Taking Care of You – or Yourself? Human Rights Protection in the Line Between Paternalism and Autonomy in Child Welfare Institutions. Oslo Law Review. ISSN 2387-3299. doi: 10.18261/olr.11.2.2.
S?tervadet, Torkell (2025). Tolkning av EU-lovgivning n?r ordlyden i spr?kversjonene spriker– illustrert med en straffesak for Norges H?yesterett. Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. 138(1), s. 3–67. doi: 10.18261/tfr.138.1.1. Vis sammendrag
Denne artikkelen unders?ker EU-domstolens metode ved tolkning av sekund?rrett n?r ordlyden i ulike spr?kversjoner gir uttrykk for divergerende meningsinnhold. Unders?kelsen viser at en bestemmelse ikke kan vurderes isolert i en av spr?kversjonene dersom det er tvil om tolkningen av den. Ved ? ta i betraktning alle spr?kversjoner vil noen tolkningsalternativer kunne elimineres. I mange saker uttaler EU-domstolen at tolkningen m? skje i lys av form?let og systemet som bestemmelsen inng?r i. I tillegg f?lger EU-domstolen andre og supplerende tolkningsm?nstre. Ikke sjelden velger domstolen en tolkning som er forenlig med spr?kversjoner med klar og utvetydig ordlyd, s?rlig hvis tolkningen lar seg forene med ordlyden i ?vrige spr?kversjoner. N?r domstolen framhever klar ordlyd, uttaler den tidvis at ordlyden gir det beste uttrykk for lovgivers intensjon. Videre samsvarer resultatet som kan utledes avklar ordlyd, ofte med tolkningen som flertallet av spr?kversjoner gir uttrykkfor. Endelig vektlegger domstolen generelle EU-rettslige prinsipper, herunder kompetansetildelingsprinsippet, forholdsmessighetsprinsippet og prinsippetom traktatkonform tolkning. I lys av rettssikkerhetsprinsippet er en utlegning utenfor rammen av ordlyden i visse spr?kversjoner bare mulig dersom det foreligger tvingende fortolkningsholdepunkter. N?r EU-retten krever at regelbrudd straffes, vil det strafferettslige legalitetsprinsippet st? i veien for en tolkning som st?r i direkte motstrid til klar ordlyd i en eller flere spr?kversjoner.
F?llesdal, Andreas (2025). Subsidiarity and Public Reason: Two Cheers are Quite Enough [online]. Journal of Social Philosophy. ISSN 0047-2786. doi: 10.1111/josp.12607. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
A principle of subsidiarity states a rebuttable presumption for more local authority, unless a larger unit better achieves given objectives. Some argue that this principle may bolster ‘public reason’ - public and more stringent justifications of political or legal power, agnostic regarding contested conceptions of the good life. They may be correct that origin is not destiny: the pedigree of subsidiarity in theological traditions is not a decisive objection. A related aspect does restrict the contribution of subsidiarity: it may cloak contested value choices. Subsidiarity gives no guidance without specifying which objectives to pursue and standards of relative effectiveness and efficiency. So important issues are who should have the authority to determine the objectives, and to apply the principle itself. Similar limits also hold for ‘horizontal’ concepts of subsidiarity, which claim to address relations among authorities equally ‘distant’ from the individual. These constraints on the contribution of subsidiarity are visible in two examples in international law: tensions between the two European regional courts: the Court of Justice of the European Union, and the European Court of Human Rights; and how the World Trade Organization should accommodate international human rights obligations.
Syse, Aslak (2025). St?re-regjeringens siste m?te med dyrtid og en urolig verden? Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige sp?rsm?l. ISSN 1503-2965. s. 9–53. doi: 10.18261/fab.23.1.2.

Se alle arbeider i Cristin

Hellum, Anne; Gr?nnings?ter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie & Patursson, Fr?ydis (2025). 50 ?r i frontlinjen for kvinners rettigheter. Festskrift for Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK). Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 978-82-05-60787-3.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Har eg rettstryggleik? Den klassedelte rettsstaten og illiberale demokrati. Det Norske Samlaget. ISBN 978-82-340-1505-2. 188 s.
Brennen, Tim & Blandhol, Sverre (2025). Rettspsykologi. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202774356. 414 s.

Se alle arbeider i Cristin

Baste, ?ystein Fl? (2025). Elevers teknologiske rettsbevissthet .
Haram, ?se & Baste, ?ystein Fl? (2025). Hva er datadrevet beslutningsst?tte og hvilke krav stiller lovgivningen?
Ikdahl, Ingunn & Sandvik, Kristin Bergtora (2025). Terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022 . Vis sammendrag
Lille norske leksikon: oppslag om terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022.
Ikdahl, Ingunn & Sandvik, Kristin Bergtora (2025). Commemorating the 25 June 2022 terror attack against Oslo Pride: a chronology.
Ikdahl, Ingunn (2025). Trygderettens rolle i ? sikre at Navs praksis er i samsvar med E?S-retten.
Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Demokratisk forankring av forvaltningens bruk av automatisering og KI. Eksempler fra skatteforvaltningen.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Kommentarar til Brage Hatl?y sin artikkel om Prologen i Landslova av 1274.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Dei eldste lovene. [Internett]. Podkastserien Tru og meining i gamal tid, HVL/Eldar Heide.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Livsfarleg sjalusi - Lagnaden til Catherine Justine Rosenkrantz.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Sl?r alarm om rettsikkerheten. [Avis]. Dagbladet.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Religion som verdileverand?r i norsk rettshistorie.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Hvor g?r vi etter Landslovjubileet? Samtale om to ulike tolkninger av Norge i middelalderen.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Har eg rettstryggleik? – om den klassedelte rettsstaten og illiberale demokrati. Ein boksamtale.
Tobiassen, Tomas Midttun & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Myk styring og harde regler: Rettslige sider ved myndighetenes bruk av anbefalinger.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Dyre advokater. [TV]. Dagsnytt 18 NRK .
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Klassedelt rettsstat? [Radio]. Kompass P2 NRK.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). ?l og br?d – Landslova av 1274 og Norge som eit statssamfunn i Europa.
Nadim, Morten (2025). Panelsamtale om "Har eg rettstryggleik".

亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录

Arbeidsst?tte

Ansettelsesforhold

Drift og kontorst?tte

Kompetanseutvikling

UiO-nettverk og lederm?ter

Interne enhetssider